Juleferie :)

Jeg er rett og slett ikke så glad i å blogge, så derfor tok jeg bare kopi av Teambloggen vår som er et mega-awesome dikt – kos dere!

Nå er det lenge siden vi har oppdatert, så nå tipper vi dere er spente på hvordan det går.

Siden sist har vi vært ute på eventyr, og oppdaget Ecuador.

Lille-julaften feiret vi med med julekongen og grøt.

Vi kan betrygge dere med at den var god og søt.

På julaften spiste vi en kjempe-lunsj,

Martha er uenig, hun vil kalle det brunsj.

Etterpå var vi kjempe-stappmett.

Mens vi så tre nøtter til Askepett!!!!

Etter om og men ble det mat på ny.

Etterpå var vi tunge som bly.

Så ble gaver åpnet

og drømmer ble knust,

Mye var det jeg håpet

men alt jeg fikk var brus.(jens)

Lars fikk seg en Machete

Og spredde sin glede (Ikke sin vrede)

Martha og Kathrine fikk hver sin lue.

Så da ble det fred i kjøkken og stue.

 

Dagen etter gikk turen til Ecuadors hovedstad

Stemninga var god og glad

Vi sjekket inn på et hostal som var vel og bra

De ville vite hvor vi var fra

Vi svarte Norge.

 

Etter noen fine dager i Quito gikk turen videre.

Tro meg når jeg «siere»

Vi dro til Canoa

Og det stinka av skoa.

 

Der hadde vi noen fine dager med sol og strand.

Bading med høye bølger og varmt vann.

Etter to dager der stakk vi derfra

Du vil kanskje spørre «Til hva»?

 

Jo, vi stakk til Montañita

Som var veldig «bonita» (Vakker)

Der var det god stemning og høy musikk

Men ikke akkurat et sted for Vesle-Frikk

 

Litt slitne og trøtte kom vi oss til Guayaquil

Men vi kunne ikke gå hvor vi vil(le)

Time inn og time ut med kø

Helt til rompa til Lars ble rød (Ellen dasket han på rumpen uten forvarsel)

 

Ut på kvelden kom vi oss til Cuenca

Etter at kveldsmørket hadde seg senka.

Vi fikk slappet av og sovet ut.

Med dyne og put(e)

Gjengen klar for gudstjeneste lille julaften!

Juletre og maaaaange presanger!

Quito

Chao!

Nydeligheter - 21 photos »

Så ble det jul i år også…

 

Det er lillejulaften og jeg har det bare altfor bra!

 

I hele desember har vi sett Blåfjell og Julekongen, og Julekongen er så spennende at jeg holder på å knekke nå dagen før jul. Vi har hatt «julebrus» og juledekorasjoner. Lillejulaften har blitt brukt på å pakke litt til turen vi skal på 25., julegrøt og polarekspressen, og nå skal vi snart i kirken og synge en julesang på spansk sammen med ungdommene i ungdomsgruppa vi er med i. Vi må gå NU, derfor ble det ikke så mye oppdatering som jeg hadde tenkt…

 

Men her er det mest ‘julete’ bildet jeg har – jeg har lengtet hele mitt liv etter denne oppgaven og endelig, her i Ecuador fikk jeg lov (bare fordi jeg endelig var blondest) – jeg fikk være Lucia!

Jeg er så heldig

Wow. Jeg har det absolutt-helt-super-fenomenalt her.

Vi har kommet oss godt inn i hverdagen her i Cañar, og begynner å nærme oss en slags rutine og jeg må si jeg elsker hvert sekund av det. Alt er rett og slett helt fantastisk.

Hverdagen går i å stå opp ca klokka 6, spise eksotiske frukter med yorghurt til frokost hver dag, gå på skolen, ha litt fritimer og litt engelsktimer (for barn i alderen 5-17år) og små indianerbarn løpende rundt oss ellers. Så er det hjem å lage middag som alltid er like spennende i det herlige kjøkkenet vårt – ytterst få ville sagt at det er herlig, men Martha og jeg er ihvertfall blitt veldig gla i det. Så er det ord for dagen, julekalender og så i seng tidlig – sykt hvor slitne høyden gjør oss! Vi bor i et helt fantastisk flott hus, som alle her kjenner til, og har en herlig vaktmesterfamilie som bor ved siden av og kona der tar veldig godt vare på oss. 

Vi er også så heldige å få ha blitt kjent med de andre norske voluntørene som er her: Gina, Ellen Maud og Ann Kristin. Vi er en absolutt fenomenal gjeng og jeg vil si de er veldig heldige her som får gleden av vårt nærvær. 

Desember og juletider her er heller ikke så verst med Julekongen og blåfjell hver kveld, brus som smaker julebrus på 3 liters flasker og et blinkende juletre blir det julestemning her også. Og det er ikke så aller verst å kunne gå ut å varme seg heller. Snøen og minusgradene forblir usavnet (finnes det et bedre ord for det??)

Så, ja, jeg er heldig. Er du?

Gud velsigner.

 

Klar for nye eventyr!

Nå har jeg vært heri Ecuador i nesten en måned og det har vært fantastisk! Vi ble ferdige på språkskolen i dag og i morgen reiser vi av gårde til Salinas for en langhelg, før vi skal begynne å jobbe i Cañar. Oppholdet hos vertsfamilien har vært helt utrolig, og det blir trist å reise fra dem. De er helt nydelige folk som jeg er blitt veldig glade i, men det skal også blir veldig gøy å begynne å jobbe! Blir spennende å se hvordan hele bosituasjonen ordner seg fordi det huset vi skulle bo i egentlig har hatt en vannlekkasje av et eller annet slag så vi vet ikke helt hvordan det blir. De sier huset skal være klart til 1. desember, men på Sør-Amerikansk betyr det sikkert nærmere januar…. 

Siste solstråla….

The sun always shines on TV – and in a life lived with Jesus.

I feel so blessed to be here.

Jeg bor i det beste landet, jeg er sammen med det beste teamet, og jeg er saa heldig aa faa bo sammen med den beste vertsfamilien. Hjerte svulmer over av gleden jeg kjenner. Familien – Juan, Fanny, Juan Sebastian, Anita y Nathaly – er de mest vidunderlige folka jeg har mott, tror jeg. Jeg har ikke ord. 
Se hvor kule vi er med Alpakka-jakka vaar!

Paa tur i byen sammen med fineste Martha

En koselig familie paa tur

Toda mi familia Ecuatoriana 🙂

Los cuatros mujeres de la familia (de kaller meg su hija grande eller su hija por un poco tiempo(deres store datter/deres datter for en tid))

Cuenca 🙂

¡Que linda!

Superduperbra bildekvalitet, men jeg har i hvert fall de beste hermanas!

Og de fineste foreldrene!

Cuenca by night!

La abuelita

Paa markedet!

Indianer dame

Crazy marked – love it!

¡Hasta Luego!

Jabba-dabba-dooh!

Vi er FRAMME!

Etter hele 30 timer på reise var det deilig å endelig komme fram til gjestehuset hvor det bare var å vrenge av seg klærne og stupe i seng! Førsteinntrykket av Ecuador kunne ikke vært bedre og vi storkoser oss allerede! Allerede har vi fått tatt en rundtur i Cuenca, møtt to andre norske voluntører, kjøpt oss standars, ecuadorianske alpakka-ulljakker og pledd, og spist masse usunn mat. Mac’n’cheese står på menyen for i kveld!

For de av dere som liker litt mer mer strukturert informasjon om hva vi har opplevd så langt får dere her en liste:
(Til orientering: alt er skrevet etter norsk tid)
04:00: Avreise fra GUS med (nesten) hele gjengen for å si hadet til oss.
05:00: Vi fikk møte Britt, en GUSvenn som møter opp på flyplassen og sender oss avgårde med personlig kort og greier.
06:00: Kroppsvisitert i sikkerhetskontrollen, første gang
07:55: Fly fra Gardemoen til Heathrow
10:30: Kroppsvisitert i sikkerthetskontrollen, andre gang
11:15: Fly fra Heathrow til Miami
20:30:Jeg klarte å kaste opp i en sånn schtøgg flypose som totalt ødela hele den drittkule opplevelsen av turbulens-_-
21:30: Miami, Florida baby! Vi var utenfor flyplassen så vi kan faktisk si vi var der!
22:00: Heaven, I’m in heaven – Junior Mints, Resee’s, Mike&Ike, Mnt.Dew og Gatorade!
01:00: Fly fra Miami til Guayaquil
01:30: Fortsatt på flyplassen i Miami…
02:00: Fortsatt på flyplassen i Miami…..
02:10: Kapteinen kan gladelig meddele at esken med snacks som vi hadde ventet på endelig var ombord og vi var klare for avgang-_-
06:30: ENGELIG FRAMME I ECUADOR (Guayaquil)
10:00 ENDELIG, ENDELIG FRAMME I CUENCA
11:00 ZZzzz…..

I dag har vi, sammen med Edel, gått rundt og sjekket ut Cuenca. Det er en helt herlig by som ligger på ca 2500 meters høyde og her skal vi være i 3 uker. Vi har ikke merket så mye til høyden utenom litt lett hodepine og de 30 trappetrinnene som føltes ut som å bestige Preikestolen (her skal jeg kanskje egentligt bruke en metafor som «å bestige Mount Everest» eller noe, men siden jeg aldri har gjort, men jeg faktsik har «besteget» Preikestolen så tenkte jeg at det var en bedre metafor). Vi har også funnet ut at vi skal ikke bo i den leiligheten (i Cañar) som vi trodde, men heller et helt nytt hus, mer et hotell, sa Edel. Helt for oss selv! Så det kan jo bli spennende!

På Gardemoen

På Heathrow

Mega-giga-schvære fly i Miami!

Dødsfett i Miami ass’

Oh, yes!

Trøtte-bleike-fæle fjes, men ENGELIG FRAMME!

 

Heisann alle sammen! Klare for et nytt og spennende blogginnlegg? Jeg lover dere det kommer bilder fra dagens outfit OG morgendagens outfit!

TULLA -_-

(Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg vil ha denne bloggen….. sarkastisk, seriøs, morsom, teit…. ærh…)

Uansett! Idag er det mandag, og jeg reiser klokka 4:00AM torsdag! Det er ikke lenge til! Jippi! Jeg gleder meg enormt! Og idag har Martha og jeg begynt å pakke. Hele rommet står på hodet, men det er veldig herlig å vite at jeg har begynt å pakke – og best av alt: Jeg har super god plass! 😀

For dere som ikke vet det enda så kan jeg fortelle litt hva jeg faktisk skal:
Jeg går på GUS i år, Gå Ut Senteret, som ligger midt i tykkeste skogen, i Hurdal, i Akershus, 1 time nord for Oslo. Her har jeg vært siden slutten på sommeren og skal tilbake igjen etter at jeg kommer hjem fra Ecuador. Disse to månedene på GUS har vært over all forventning, fullspekka med mye latter, moro, late dager og FANTASTISKE folk! Når vi kommer til Ecuador startet vi opplegget met et tre ukers språkkurs i Cuenca. Da skal vi bo i vertsfamilie som mest sannsynlig ikke snakker noe annet enn spansk. Så det kan jo bli spennende! Etter dette oppholdet forflytter vi oss opp i fjellene, til landsbyen El Tambo, i området Cañar hvor vi skal være engelsk- og gymlærere for indianerbarn mellom 6 og 18 år. Vi skal også være med i menighetsarbeidet i en kirke som heter Alfa og Omega, der alt går på Quechua, et indianerspråk som vi helt sikkert ikke kommer til å lære noen ting av! Så det blir spennende! Schniggadodabadibadooh-mmm!

Så ble det desverre ikke noen bilder ikveld fordi internettet her er dårligere enn om jeg hadde gravd ner routeren og spytta på den, så det tar for laaaaang tid!
Neste gang kanskje! 🙂

Deeeer….

…var jeg begynt å blogge igjen! Og jeg har all intensjon om å havne på toppen av alle bloggelister og jeg vat at du selvfølgelig kommer til å kommenter, like og dele alt du leser. Når det er sagt vil jeg si at det er bare tull. Når det er sagt vil jeg si at jeg blogger med god grunn – Jeg skal nemlig ut i den store verden igjen! Denne gangen bærer det også til Amerika, men litt lenger sør – Jeg skal til Ecuador! Nærmere bestemt Cañar. Nærmere bestemt El Tambo. JEG GLEDER MEG! Gjør du?!? (Til å lese bloggen min så klart!)

Peace and love, over and out, I’m a hippie-pirate, and here’s my A-ha-bible-loving team:

I’m done.

Ja, nå har jeg jo ikke blogget på en stund, og sånn blir det barre inni mellom. Men nå har jeg faktisk bestemt meg for å slutte å blogge. Det har vært super gøy å skrive om alle mine opplevelser, litt på Framnes og så i USA, men nå tenker jeg at det er nok. Jeg bør kanskje også si at det er gøy hjemme så dere ikke tror at jeg er helt mentalt syk etter det siste innlegget mitt, hehe. Det var supert å få treffe alle igjen og nå gleder jeg meg til tredje klasse på Framnes. Og hvem vet kanskje jeg plutselig en dag får lyst til å skrive en dag så det kan hende det kommer et innlegg i ny og ne, men jeg lover ingenting 😉

Så vil jeg bare avslutte med å si at – this is BEAUTIFUL:

– Kathrine 🙂