Jabba-dabba-dooh!

Vi er FRAMME!

Etter hele 30 timer på reise var det deilig å endelig komme fram til gjestehuset hvor det bare var å vrenge av seg klærne og stupe i seng! Førsteinntrykket av Ecuador kunne ikke vært bedre og vi storkoser oss allerede! Allerede har vi fått tatt en rundtur i Cuenca, møtt to andre norske voluntører, kjøpt oss standars, ecuadorianske alpakka-ulljakker og pledd, og spist masse usunn mat. Mac’n’cheese står på menyen for i kveld!

For de av dere som liker litt mer mer strukturert informasjon om hva vi har opplevd så langt får dere her en liste:
(Til orientering: alt er skrevet etter norsk tid)
04:00: Avreise fra GUS med (nesten) hele gjengen for å si hadet til oss.
05:00: Vi fikk møte Britt, en GUSvenn som møter opp på flyplassen og sender oss avgårde med personlig kort og greier.
06:00: Kroppsvisitert i sikkerhetskontrollen, første gang
07:55: Fly fra Gardemoen til Heathrow
10:30: Kroppsvisitert i sikkerthetskontrollen, andre gang
11:15: Fly fra Heathrow til Miami
20:30:Jeg klarte å kaste opp i en sånn schtøgg flypose som totalt ødela hele den drittkule opplevelsen av turbulens-_-
21:30: Miami, Florida baby! Vi var utenfor flyplassen så vi kan faktisk si vi var der!
22:00: Heaven, I’m in heaven – Junior Mints, Resee’s, Mike&Ike, Mnt.Dew og Gatorade!
01:00: Fly fra Miami til Guayaquil
01:30: Fortsatt på flyplassen i Miami…
02:00: Fortsatt på flyplassen i Miami…..
02:10: Kapteinen kan gladelig meddele at esken med snacks som vi hadde ventet på endelig var ombord og vi var klare for avgang-_-
06:30: ENGELIG FRAMME I ECUADOR (Guayaquil)
10:00 ENDELIG, ENDELIG FRAMME I CUENCA
11:00 ZZzzz…..

I dag har vi, sammen med Edel, gått rundt og sjekket ut Cuenca. Det er en helt herlig by som ligger på ca 2500 meters høyde og her skal vi være i 3 uker. Vi har ikke merket så mye til høyden utenom litt lett hodepine og de 30 trappetrinnene som føltes ut som å bestige Preikestolen (her skal jeg kanskje egentligt bruke en metafor som «å bestige Mount Everest» eller noe, men siden jeg aldri har gjort, men jeg faktsik har «besteget» Preikestolen så tenkte jeg at det var en bedre metafor). Vi har også funnet ut at vi skal ikke bo i den leiligheten (i Cañar) som vi trodde, men heller et helt nytt hus, mer et hotell, sa Edel. Helt for oss selv! Så det kan jo bli spennende!

På Gardemoen