Wow. Jeg har det absolutt-helt-super-fenomenalt her.
Vi har kommet oss godt inn i hverdagen her i Cañar, og begynner å nærme oss en slags rutine og jeg må si jeg elsker hvert sekund av det. Alt er rett og slett helt fantastisk.
Hverdagen går i å stå opp ca klokka 6, spise eksotiske frukter med yorghurt til frokost hver dag, gå på skolen, ha litt fritimer og litt engelsktimer (for barn i alderen 5-17år) og små indianerbarn løpende rundt oss ellers. Så er det hjem å lage middag som alltid er like spennende i det herlige kjøkkenet vårt – ytterst få ville sagt at det er herlig, men Martha og jeg er ihvertfall blitt veldig gla i det. Så er det ord for dagen, julekalender og så i seng tidlig – sykt hvor slitne høyden gjør oss! Vi bor i et helt fantastisk flott hus, som alle her kjenner til, og har en herlig vaktmesterfamilie som bor ved siden av og kona der tar veldig godt vare på oss.
Vi er også så heldige å få ha blitt kjent med de andre norske voluntørene som er her: Gina, Ellen Maud og Ann Kristin. Vi er en absolutt fenomenal gjeng og jeg vil si de er veldig heldige her som får gleden av vårt nærvær.
Desember og juletider her er heller ikke så verst med Julekongen og blåfjell hver kveld, brus som smaker julebrus på 3 liters flasker og et blinkende juletre blir det julestemning her også. Og det er ikke så aller verst å kunne gå ut å varme seg heller. Snøen og minusgradene forblir usavnet (finnes det et bedre ord for det??)
Så, ja, jeg er heldig. Er du?
Gud velsigner.
Skattekammeret verden 